guro@lomedia.no, nina.hanssen@lomedia.no, merete.jansen@lomedia.no
Staten, som er arbeidsgiver, ønsket én tariffavtale for statsansatte. Fordi to avtaler kan føre til at ansatte som utfører identiske oppgaver får ulik lønn. I november bestemte Rikslønnsnemnda at Unio og Akademikerne får beholde sine tariffavtaler med staten, mens LO Stat får samme tariffavtale som YS Stat.
Forbundsleder Asle Aase i NFF så ikke dette utfallet komme.
– Vi får ta dette til etterretning og sørge for at våre medlemmer i kriminalomsorgen får sin lønn i dette lønnsoppgjøret. Vi må i alle fall være ferdig med lokale oppgjør i mars, sier Aase.
Nemnda sier at tariffavtalene skal inneholde både sentrale og lokale elementer.
– Jeg synes det er rart at nemnda ikke gikk inn for fire likelydende avtaler når all forskning og erfaring viser at dette er best. Men nå får altså Unio og Akademikerne fortsette med den avtalen de har, mens vi går med YS. Jeg håper at Unio og Akademikerne også reflekterer litt over kjennelsen og tenker mer helhet i det kommende oppgjøret som vi skal i gang med. Ingen ønsker vel lønnsforskjeller i samme jobb med bakgrunn i hvor vi er organisert, sier Aase.
Konservativ nemnd
– Vi er dømt inn på en avtale som et overveldende flertall av medlemmene sa nei til. Vi mente ikke at den var bra nok i juni, og vi mener fortsatt ikke at den er det, sier Kjersti Barsok, leder i NTL. Det er LO-forbundet som organiserer flest statsansatte.
– Jeg er veldig overrasket og innmari skuffa. At det som alle har snakket om som en relativ konservativ nemnd, er så konservativ med Akademikerne og Unio og griper inn så radikalt overfor oss, det må jeg si overrasker meg og skuffer meg, sier hun.
Flertallet i Rikslønnsnemnda er klar på at det overordnede målet må være å komme fram til likelydende avtaler, og setter i realiteten en frist for partene fram til 2026-oppgjøret med å få det til.
Det ser forbundslederen på som et lyspunkt.
– De peker også på behovet for like lønns, og arbeidsvilkår, og anser at det å samle YS og LO er første skritt på vei mot å få likelydende tariffavtaler, sier Barsok.
Hun merker seg at Rikslønnsnemnda ikke har kommet Akademikerne i møte på at de fikk et helt annet avtalesystem i 2016, som sa at alt skulle forhandles lokalt.
– Dermed blir det slik at i alle oppgjør skal det forhandles om fordelingen – lokalt, sentralt – og om det skal gjøres andre grep på tvers av grupper. Sånn er tariffavtalen i staten å forstå!
Lite ønskelig
Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) er heller ikke fornøyd med denne løsningen. Leder Staale I. Reiten i forhandlingsavdelingen i NOF mener det er feil med to ulike avtaler.
– Dette var ikke ønsket. Vi bruker mye ressurser på å forvalte to avtaler i dag, så vi ønsket oss vekk fra det, sier han.
I en etat som skal ansette flere tusen nye personer de neste årene, mener Reiten at de må ha et lønnssystem som fungerer.
– Det viktigste for Forsvaret er at vi skal vokse, og da må vi ha fokus på gode lønnsbetingelser sånn at folk skal bli værende og for at vi skal kunne rekruttere flere, sier han.
Staten tar med seg noen seire
Personaldirektør Gisle Norheim i staten kommenterer hovedpunktet for arbeidsgiver slik:
– Vi har hele tiden vært opptatt av at det skal være lik lønn for likt arbeid i staten, helt uavhengig av hor du er organisert, sier han.
Han mener de har fått flere gjennomslag i Rikslønnsnemnda.
– Selv om det ikke ble gjennomslag for likelydende avtaler i denne omgang, har vi gjennom kjennelsene fått flere seire. Det er fastslått at det ikke er noe prinsipp i avtalen til Akademikerne/Unio at de skal forhandle alt lokalt. Det er et veldig viktig gjennomslag for oss, sier han, og legger til:
– Nemnda har også vist forståelse for hvorfor staten har jobbet for å få likelydende avtaler, sier Norheim.
