Kjersti Bình Hegna (tekst og foto)

kjersti.hegna@lomedia.no

– Jeg flykter ikke fra noe. Det handler ikke om at jeg mistrives, men om å ta med det jeg har fått til her og prøve noe nytt og spennende et annet sted, sier Mats Aksel Gangnes.

Han har vært i kriminalomsorgen i tolv år og var ferdig utdannet fengselsbetjent i 2016, med erfaring fra både Oslo fengsel, Trøgstad, Eidsberg og Ila.

Allerede før påske tok den avtroppende lederen sine første vakter i sin nye jobb. Der er han enhetsleder i Fossumkollektivet, en institusjon som spesialiserer seg på rusbehandling for barn og unge mellom 12–30 år. Enheten hans har ansvaret for aldersgruppen 12–16 år.

– Jeg tror på en måte at jeg alltid har søkt etter utfordringer. Nå var jeg rett og slett klar for å utfordre meg selv igjen.

Gangnes har fått innvilget seks måneders permisjon og har fram til juli i år å vurdere om han skal gå tilbake til kriminalomsorgen, eller fortsette i Fossumkollektivet.

Grunnlegger

Gangnes har vært leder i NFF Ung siden opprettelsen i 2017. Ved siden av ledervervet har han jobbet som fengselsbetjent, de siste to årene i Trøgstad fengsel.

– NFF Ung har vært litt som babyen min, som jeg har sett vokse opp. Derfor er det rart å være ferdig nå, sier han.

NFF Ung er et eget utvalg som blant annet har hovedansvaret for å følge opp medlemmer i alderen 20–35 år nasjonalt.

– Vi har hele tiden arbeidet målrettet mot å bli en tydelig del av forbundet, med en sterk stemme for de yngre og et særlig fokus på oppfølging av aspiranter og pliktårsbetjenter.

Han er stolt av det utvalget fått til og skryter av dyktige kolleger og styremedlemmer opp gjennom tiden.

– Da vi begynte var hovedmålet å få til en ungdomskonferanse, og det klarte vi. Nå ser jeg på oss som en veldig sentral og viktig del av NFF som forbund, forteller han.

Til tross for dystre tall i kriminalomsorgens bemanningsstatistikk, høy sluttprosent hos nyutdannede og tyngre belastning i yrket, mener Gangnes NFF Ung har fått satt sitt merke på kartet.

– Vi har jobbet målrettet og strategisk, og vi har klart å etablere et synlig ungdomsutvalg. Skoleringen av unge medlemmer, verving og rekruttering har vært hovedmålene våre, og det som er gledelig å se, er at det har skapt vekst i NFFs yngre medlemsmasse, til tross for at det er de som har høyst sluttprosent i etaten.

Nå har han troa på at en stødig hånd vil ta over ledervervet etter han. Men hvem det blir, er ennå ikke bestemt.

– Nå er jeg snart 35 og er faktisk i ferd med å bli «NFF-gammel», så jeg måtte ha gått av som leder til neste år uansett, sier han lattermildt.

Utfordreren

I tiden som leder har Gangnes brukt mulighetene han har fått til å utfordre moderorganisasjonen.

– Man må å tørre å utfordre det litt gamle og konservative. Alt var ikke bedre før. Det gjøres enormt mye bra allerede, men jeg tror likevel arbeidet må intensiveres enda mer, understreker han.

Han mener forbundene i enda større grad må rette seg mot yngre arbeidstakere framover, for å klare å både beholde og rekruttere dem i framtida. Han tror en av de største utfordringene er at unge mennesker har helt andre preferanser i dag enn tidligere, og at det krever mye mer å få det unge til å bli lenge på en arbeidsplass. Blant annet fordi de stiller helt andre krav til innholdet i jobben.

– I dag er det de færreste som blir værende på samme arbeidsplass i 30 år. Akkurat det er vi helt nødt å ta med oss når vi diskuterer framtidas kriminalomsorg, det handler rett og slett om å henge med på samfunnsutviklingen, sier han.

Fra fengsel til barnevern

I tillegg til å være fengselsbetjent er Gangnes også utdannet lærer, og kan undervise både på ungdomstrinnet og i videregående skole. Nå ser han fram til å børste støv av gammel kunnskap.

– Noe av det som er nøkkelkompetansen i kriminalomsorgen, og som gjør oss gode i faget, er hvordan man møter, snakker med og leser mennesker. Det er helt klart en av de tingene jeg nærmest kan overføre direkte til min neste jobb.

Han er opptatt av å ta med ledererfaringen fra kriminalomsorgen inn i den nye jobben, der han også skal ha personalansvar. For han er det helt avgjørende som leder å skulle stå støtt i også de situasjonene som er ubehagelige.

– Man må man tørre å prate om de vanskelige tingene. Det er en del av jobben, sier han.

Han tror ikke overgangen til en rusinstitusjon vil bli sjokkerende stor, men at den nye rollen vil bli utfordrende på andre måter.

– Det er klart at det er krevende å jobbe med sårbare ungdommer og barn, og spesielt med tanke på rus. Samtidig er det veldig spennende og givende å møte dem i så ung alder. Muligheten er kanskje større for å få dem ut av det de står i, forklarer Gangnes.

Han tenker seg litt om legger til:

– For all del, jeg har troa på at det er mulig å komme seg ut av rusavhengighet som voksen også, men når man er et barn, tror jeg sjansen er betydelig større.

Gangnes tror det er flere ting som blir vemodig og skulle forlate når han går ut i permisjon.

– Det er ingen hemmelighet at jeg liker folk og at jeg liker å prate. Er det noe jeg virkelig kommer til å savne, så er det alle menneskemøtene.

Han trekker spesielt fram det å bistå medlemmer i både store og små utfordringer, arbeidshverdagen med de innsatte og det å omgås nære kollegaer.

– Man blir godt kjent med både innsatte og ansatte, og jeg tror kanskje mange av oss som jobber i fengsel er litt spesielle. Jeg kommer virkelig til å savne dynamikken og samspillet vi har oss imellom, og ikke minst humoren, forteller han.

– Har du lagt fengselsuniformen på hylla for godt, tror du?

– Det er ingen umulighet at jeg kommer tilbake til kriminalomsorgen i fremtiden, sier Gangnes.