nina.hanssen@lomedia.no
Randi Rosenqvist, Norges kanskje mest kjente rettpsykiater har nettopp fått Åpenhetsprisen for å ha satt søkelyset på psykisk helse i kriminalomsorgen, sammen med serieskaper Leo Ajkic.
Begge er de kjente for sitt arbeid for dem som aldri eller sjelden blir hørt.
I fengsel livet ut
Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble presentert, fulgte Rosenqvist nøye med. I alle år har hun jobbet med forvaringsdømte innsatte og psykiatri. I dag soner rundt 139 mennesker en forvaringsdom i Norge.
De aller fleste forvaringsdømte i Norge sitter i et høysikkerhetsfengsel. Det er også hit de blir sendt først, når dommen blir rettskraftig. Målet er at de én dag skal slippe ut, uten å være til fare for andre eller seg selv.
– Jeg er glad at det i statsbudsjettet kom litt penger til sikkerhetsavdeling, til sikkerhetspsykiatrien og ambulante sikkerhetsteam, men dette er langt fra nok, understreker hun.
Peker på politikerne
Selv har hun i offentligheten tatt til ordet for at Norge trenger en ny type institusjon, nemlig sikkerhetshjem for denne spesielle fangebefolkningen.
For hun mener det er viktig for de som bestemmer å sette seg inn i hva de aller sykeste med stort lidelsestrykk trenger av behandling og omsorg. Disse pasientgruppene trenger hjelp til livsmestring over tid, men i dag skrives de ut raskt uten på få tilstrekkelig hjelp.
I mange år har hun vært vitne til at psykiatrien bygges ned. Det finnes ikke nok senger. Hun mener at enkelte svært syke pasienter trenger en omsorg kommunene verken har kapasitet, kompetanse eller lovhjemler til å utføre. Og at politikerne ikke har tatt innover seg dette.
– Burde aldri sittet i fengsel
Selv sitter Rosenqvist i det nasjonale utvalget som har fått i oppgave å utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming, best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.
Rosenqvist understreker at det i dag er en tyngre fangebefolkning samtidig som mange faglige dyktige ansatte slutter.
– Utviklingen bekymrer meg, sier hun.
I likhet med de ansattes organisasjoner mener Rosenqvist at bemanningen i anstaltene må styrkes.
– Jeg ser at man nå jobber med ressursteam og aktivitetsteam, men dette mener jeg bare er et plaster på det såret at man har for lav grunnbemanning, sier hun.
Hun mener flere ansatte på jobb er helt nødvendig om de skal følge opp de sykeste innsatte.
– Det er så kritisk, sier hun.
Hun viser til at kriminalomsorgen i dag lever i et spenn fordi de skal både gjennomføre straffen og samtidig drive med rehabilitering.
– Det er to delvis motstridende målsetninger, sier hun.
Slik hun ser det, legger forslaget til statsbudsjett opp til å gi penger til å ivareta sikkerheten i anstaltene, men ikke penger til å rehabilitere de innsatte.
– Da er det jo ikke rart at tjenestemenn blir oppgitt for at de ikke får utført det de er opplært og utdannet til, sier hun om de som slutter i etaten.
Provosert av politikerne
Rosenqvist blir provosert når politikere uttaler seg om at kriminalomsorgen får så mange penger.
– Pengene går jo til å bygge nye fengsler og ikke til å bemanne fengslene, sier hun.
Rosenqvist mener det burde vært langt flere lavsikkerhetsfengsler, åpne fengsler og at det var en mer dynamisk vurdering av hvem som skal hvor.
– Hvis vi mener at de skal ha en rehabiliterende effekt, så må man lage en bemanningsnorm slik at de kan klare dette, sier hun.
Rosenqvist håper at de som bestemmer også tenker litt på hva som skal til for å hjelpe de som havner i høysikkerhetsfengsel.
– Dette er jo folk som jo egentlig har tapt i barndommen, på skolen og i arbeidslivet, og kanskje i kjæresteforhold og i jobbmarkedet og i psykiatrien. Altså er dette en gruppe som har vist seg veldig vanskelig å hjelpe.
– Mener vi på alvor at kriminalomsorgen skal hjelpe dem i riktig retning, må vi bemanne opp, sier hun.
Dette svarer departementet
Statssekretær John-Erik Vika (Sp) i Justisdepartementet sier de må prioritere blant flere viktige tiltak. Han viser til penger til fengselsplasser for mindreårige, og 55 millioner kroner som blant annet går til å opprettholde aktivitetsnivået i kriminalomsorgen.
– I tillegg er det etablert en nasjonal forsterket felleskapsavdeling (NFFA) for menn ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt, som skal bidra til å ivareta innsatte med omfattende psykiske lidelser, sier statssekretæren.
Han legger til at det ikke er tvil om at det er en krevende økonomisk situasjon, og at bemanningssituasjonen er utfordrende.
