Kjersti Bình Hegna (tekst og foto)

kjersti.hegna@lomedia.no

BELASTENDE: Flere ansatte i kriminalomsorgen har de siste årene fått diagnosen PTSD som følge av alvorlige hendelser. (Illustrasjonsbilde)

Kjersti Binh Hegna

Regelverket krever at PTSD som hovedregel må kunne knyttes til én konkret hendelse eller ulykke. Det er problematisk, forklarer LO-advokat Hilde Anghus.

Hun har bistått flere ansatte i kriminalomsorgen som har måttet kjempe for å få posttraumatisk stresslidelse (PTSD) godkjent som en yrkesskade. Hun mener mange saker havner i en krevende gråsone.

– Svært mange i kriminalomsorgen har vært utsatt for vold, trusler og andre alvorlige hendelser gjennom et langt arbeidsliv. Man kommer ikke unna at den totale belastningen da blir veldig stor, sier hun.

Psykolog og forsker Marianne Skogbrott Birkeland.

Kristoffer Sandsven, NKVTS

Manglende dokumentasjon

For mange handler utfordringen ikke bare om å leve med diagnosen, men også om å dokumentere hvordan den oppsto.

– Dokumentasjon er helt avgjørende. Dette kan være alt fra det første legebesøket, psykologhjelp eller bare det at kollegaer kan se at funksjonsevnen din er svekket, på grunn av hendelsen man har stått i, forklarer hun.

I flere av sakene Anghus der har bistått, har hun sett at ansatte venter lenge med å oppsøke hjelp. Når de først gjør det, kan viktig informasjon om forløpet mangle.

– Mange tenker at det skal gå over, og at de skal klare det selv. Derfor går de kanskje ikke til legen med det samme. Jeg tror også det kan handle om en kultur der man vil stå i det, være sterk, sier hun.

Hun opplever derfor at for mange, så er ikke kampen over selv om de har fått stilt en PTDS-diagnose.

– Etter å ha blitt utsatt for alvorlige hendelser, opplever mange at de ikke blir trodd, og så må de kjempe for å få det anerkjent som en skade som de har blitt påført på jobb. Det er klart at det er en tilleggsbelastning, at det er vondt, sier hun.

ØKENDE TREND: Advokat i LO, Hilde Anghus opplever at erstatningssaker der PTSD er en problemstilling dukker oftere opp på hennes bord nå, enn før. 

Kjersti Binh Hegna

Et rigid system

Når det kommer til yrkesskadeerstatningen mener Anghus at regelverket tar lite hensyn til de som kanskje trenger det mest.

– Det kan nesten virke som at desto flere hendelser man opplever, jo vanskeligere er det å få det godkjent som yrkesskade, sier hun.

– Det oppleves ikke helt riktig, legger hun til.

Anghus forklarer at det i dag ikke er blitt noen endringer for psykiske sykdommer i forslaget om en ny yrkessykdomsliste.

– Det er derfor begrenset hvilke psykiske påkjenner eller sykdommer som faktisk gir rett til erstatning, sier hun.

Psykiske skader og sykdommer utover PTSD dekkes ikke av yrkessykdomslisten, som er en forskrift som definerer hvilke yrkessykdommer som gir rett til ytelser fra Nav eller erstatning.

PERSONLIGHETSENDRING: Mange med PTSD kan utvikle endringer i tanker om seg selv, eget menneskeverd og omverdenen.

Kjersti Binh Hegna

Vold, trusler eller seksuelle overgrep

Psykolog og forsker Marianne Skogbrott Birkeland ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) forklarer PTSD som en psykisk lidelse som oppstår etter at en person har vært utsatt for faktisk eller trusler om vold, alvorlige skader eller seksuelle overgrep. Det å ha være vitne til andre dødsfall eller traumer, kan også være traumatiserende.

– Hovedgruppen av symptomer er gjenopplevelser av hendelsen, økt fysiologisk stressaktivering og unngåelse av deler eller av alt som minner om det som har skjedd, sier hun.

Mange opplever flashbacks og utvikler endringer i tanker om seg selv, eget menneskeverd og omverdenen.

– Det er vanlig å få en opplevelse av at verden er utrygg, eller at man ikke kan stole på andre. Det kan også handle om skyld, skam eller en opplevelse av å være verdiløs, avhengig av hva man har vært utsatt for, forklarer Birkeland.

Individuelle forløp

Hun understreker at de fleste opplever betydelige reaksjoner den første timen etter et traume. I løpet av de første ukene og månedene får man det gradvis bedre, men noen utvikler langvarige plager.

– Hvem som gjør det, er ikke lett å forutsi. Det henger sannsynligvis sammen med hvor alvorlig hendelsen har vært, tidligere belastninger og medfødt sårbarhet. To personer kan oppleve det samme, men reagere helt forskjellig. Det betyr ikke at det ene er mindre reelt enn det andre, forklarer hun.

Birkeland utelukker heller ikke at en traumatisk hendelse kan utløse plager hos personer med en underliggende sårbarhet, og at denne først blir synlig etter eller trigges av den konkrete hendelsen.

– Ofte er det en kombinasjon av belastninger og sårbarhetsfaktorer hos hver enkelt som avgjør om noen utvikler PTSD. En enkelt traumatisk hendelse kan fungere som utløsende faktor, selv om belastningene har bygget seg opp over tid, sier Birkeland.

– Be om hjelp tidlig

Samtidig mener Birkeland at spørsmålet om PTSD som yrkessykdom er mye mer komplekst enn slik det ofte fremstår i debatter.

– Jeg er ikke sikker på om PTSD nødvendigvis bør inn i yrkessykdomslisten slik systemet er bygget opp i dag. Ikke fordi det ikke er alvorlig, men fordi lidelsen i så stor grad påvirkes av mange faktorer, både før og etter hendelsen.

Hun mener at dersom man får påvist PTSD, er ikke det ensbetydende med kronisk sykdom.

– Selvfølgelig vil ikke dette gjelde alle. PTSD er en diagnose som kan gi sterke og langvarige symptomer, men vi har gode behandlingsmetoder som hjelper mange til å bli helt eller delvis friske, sier hun.

– Derfor er det helt avgjørende at folk får hjelp tidlig og benytter seg av den behandlingen man kan få, for det er mulig å komme seg gjennom det, legger hun til.

Hovedkasserer i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Nina Bergene, sier hun forstår de som synes det er vanskelig å stå fram med diagnosen sin.

– Vi opplever at mange tar kontakt med forbundet, og det er veldig fint. Vi lytter gjerne, men dessverre er det ikke alltid vi kan gjøre noe rent juridisk på grunn av regelverket, forteller hun.

Bergene har ansvar for yrkesskadesaker i NFF og mener belastningsskader bør bli en del av yrkessykdomslisten.

– Det er et paradoks at man ikke skal få godkjent alvorlige skader på arbeidsplassen. Man blir på en måte straffet for å ha opplevd for mange alvorlige hendelser, sier hun.

Alvorlige funn

Psykiske skader som følge av høy arbeidsbelastning hos fengselsansatte har blitt trukket fram mange ganger, blant annet i Rambøll-rapporten fra 2023.

Rapporten viste at så mye som 9 prosent av de daværende ansatte i kriminalomsorgen oppfylte kriteriene for PTSD, 12 prosent for depresjon, 19 prosent for angst og så mye som 28 prosent oppga at de hadde
opplevd at en kollega var blitt alvorlig skadet.

Flere av Anghus klienter har fått diagnosen etter at de sluttet i jobben, og deretter tatt opp saken sin. Mange av de kom aldri tilbake til kriminalomsorgen.

På spørsmål om hun ser en økning i saker der PTSD er tema for yrkesskadeerstatning, svarer hun:

– Uten at jeg har håndfast statistikk på det, vil jeg si at jeg ser en klar tendens, ja.

Endringer i sikte

Flere fagforeninger og arbeidsmedisinske miljøer har i flere år tatt til ordet for en revidering av yrkessykdomslisten, Listen har ikke blitt oppdatert siden 1958, men Stortinget har foreslått og vedtatt flere endringer i regelverket for både yrkessykdom og arbeidsulykker de siste årene. Blant annet skal yrkessykdomslisten oppdateres jevnlig, og det skal opprettes et rådgivende utvalg som skal vurdere nye sykdommer til listen. Fristen for regjeringens høring om yrkessykdomstvalget gikk ut 2. juni i år, og målet er at utvalget vil være operativt i løpet av sommeren.

Samtidig er det foreslått endringer i selve arbeidsulykkebegrepet. Målet er at det nye regelverket skal tre i kraft fra 1. januar 2027.

Regjeringen beskriver endringene som de største på yrkesskadeområdet på 30 år. Om de også vil gi bedre vern for arbeidstakere som utvikler psykiske belastningsskader gjennom et langt arbeidsliv, er et spørsmål som fortsatt står åpent.