kjersti.binh.hegna@lomedia.no
Det er sol og klar himmel over Bergen, i lufta henger lukten av nybrent kaffe.
– Straffekaffe har nesten blitt som barnet mitt, forteller verksbetjent og kaffeansvarlig i Bjørgvin fengsel, Alexander Carlson.
Her produserer de innsatte flere tusen kaffekopper i året, og brenner 14 ulike kaffebønner, fra seks forskjellige land som selges i fengsler, kafeer og andre utsalg i hele landet.
Ved hovedporten står en mobil kaffevogn.
– Det der er den gamle. Ser du hvor liten den er? Vi har endelig fått en ny og oppgradert en. Det ble så stor pågang når vi var ute, helt «galimatias». Vi velta kopper og kaffe om hverandre, forteller han.
STRAFF OG KAFFE: Alexander Carlson har bygd opp kaffebrenneriet i Bjørgvin fengsel. På huset har de kaffebønner fra Etiopia, Colombia, Peru, El Salvador, Brasil og Honduras.
Kjersti Binh Hegna
Kaffebønner og tillit
Inne i det lille brenneriet spilles det høy countrymusikk. I et glassmonter ved inngangen er kaffe og kopper i alle regnbuens farger utstilt, lenger inn titter et blidt ansikt fram.
– Det er stemning og brenning her nå, sier «Jonas».
Han er en av tre innsatte som er sysselsatte her, og har akkurat satt i gang en ny brenning av brasilianske kaffebønner.
– Vi skrur ofte på country-kanalen i to rom samtidig. Det er litt forsinkelse på den ene, så det blir dobbel god stemning, forteller han.
– Det er en egen ro her, gir god tid til å tenke. Eller bare høre på musikk mens man jobber, legger han til.
«Tom» soner en lengre dom og har jobbet på kaffebrenneriet i litt over to år. Han har vært på flere langturer med Carlson, to ganger til Arendalsuka og til Lillestrøm med den nye kaffevognen sist høst.
– Det er fint at man kan dra på tur iblant også. Alexander kjenner oss så godt nå, vi stoler på hverandre og vi vet hva oppgavene våre er. Så drifta går liksom av seg selv her, forteller «Tom».
Carlson nikker bekreftende.
– Jeg mener det er viktig at man er selvgående når man jobber her, og alt er basert på tillit. Min jobb er ikke å detaljstyre alt, men være til stede, følge opp og tilrettelegge. Over tid så blir man godt kjent, både på godt og vondt, sier han.
DETALJER: Koppene bærer preg av at de er håndlaget. Hver kopp er unik.
Kjersti Binh Hegna
Ferdig å tenke
For «Tom» er timene som brukes ved brenneriet verdifulle, det har vært en trygg overgang fra høy- til lavsikkerhetsavdeling.
– Man er gjerne helt i kjelleren og totalt i ruin når man kommer inn i fengsel. Nå har jeg vært inne så lenge, og hatt mange år å tenke på. I tiden framover må jeg forberede meg på en hverdag utenfor, så da må jeg nok tørre å tenke litt igjen, tenke litt større, forteller «Tom».
– Det er vel kanskje ikke alle som ville kommet hit for å sitte og male og greier, men jeg synes det er veldig fint å lage noe fra bunnen av, noe man vet at andre får glede av. Også lukter det jo veldig godt da, legger han til.
– Jeg tror den arbeidstreningen vi får her, er en stor del av å forberede seg på livet utenfor. Her må vi samarbeide om det skal gå rundt, sier han.
TERAPI: Flere av de innsatte forteller at det gir en helt egen ro å jobbe på brenneriet.
Kjersti Binh Hegna
Straffekopper
Carlson har vært med fra starten av Straffekaffeprosjektet, og har bygd opp kaffebrenneriet. Det startet med kaffebrenning og under koronaepidemien utvidet de med håndlagde kaffekopper, som tidligere ble produsert i Hustad fengsel. I fjor hadde Straffekaffe tiårsjubileum.
– I starten tenkte jeg at det nesten var for ambisiøst med kopper også, men nå går det over all forventning, sier han.
Bare i 2025 produserte de 7000 kopper.
– Det er de innsatte som står for all produksjon, støping, brenning, utforming og maling, forteller Carlson.
Verksbetjenten kan røpe at de skal begynne med hjemmelaget konfekt også.
– Med den får vi enda flere ben å stå på. Tanken er at vi lager konfekten helt fra bunnen av, fra å riste ferske kakaobønner og hele prosessen til ferdig sjokolade, forteller han.
– Da passer det godt at vår nyeste innsatte på brenneriet er sjokolademaker, legger han til.
I et annet rom står det flere titalls kopper til tørk, og produksjonen av enda flere er godt i gang. «Pablo» gjør klar til å støype en ny runde med kopper. Første steg er å blande stengodset, som støpes i gipsformer, før de skal brennes.
– Hele prosessen er tidkrevende, så man må være nøye. Vi produserer 55 kopper om dagen, og det står kopper til tørk og i ovnen omtrent til enhver tid, forteller han.
Det er «Pablo» som har bakgrunn som sjokolademaker, og har vært i Bjørgvin fengsel bare en måned. – Jeg kommer fra en kreativ familie, som syr, lager mat og keramikk, så dette passer meg veldig godt, forteller han.
Underveis får han en telefon fra kjøkkenet. Sjokolade-produksjonen skal planlegges.
– Her inne er litt som terapi, sier han.
STØDIG HÅND: – Det krever litt ekstra å male regnbuekoppen. Jeg var litt ustø i starten, men nå går det liksom av seg selv, forteller «Tom».
Kjersti Binh Hegna
God arbeidslyst
Carlson er stolt over hva Straffekaffe har blitt, og forteller det har vært snakk om å utvide produksjonen til andre fengsler. Han synes det er bra at flere innsatte får muligheten til å sysselsettes.
– Det har vært en utrolig utvikling for oss fra start og fram til i dag. Det er også veldig givende å se at gutta trives, og at dette er et sted hvor man kan få kontakt med en kreativ side av seg selv, forteller han.
– Jeg har jo viet store deler av min senere karriere på dette. Så her blir jeg værende til det er slutt, legger han til.
Det er viktig at man er selvgående når man jobber her, og alt er basert på tillit.
VARMT: «Jonas» gir de sist stekte koppene et overblikk. Koppene skal stekes på over 1000 grader, over mange timer.
Kjersti Binh Hegna
STOLT: Neste stopp for den splitter nye kaffevogna er Bergen Sjømatfestival.
Kjersti Binh Hegna
Det er viktig at man er selvgående når man jobber her, og alt
er basert på tillit. Alexander Carlson
Prosessen er tidkrevende, så man må være nøye. Vi produserer 55 kopper om dagen, og det står kopper til tørk og i ovnen omtrent til enhver tid. «Pablo»
